Hva er integrativ terapi?
Ingunn Vatnøy
Integrativ terapi går ut fra at vi mennesker er avhengig av hverandre, at vi er opptatt av å finne mening og forståelse i livene våre og i utgangspunktet er kreative, og at vi både har mulighet til og interesse av å skape et levelig liv for oss selv og andre. Det finnes mange former for psykoterapi, og psykoterapeuter har gjerne utdanning innen flere former. De fleste psykoterapeuter oppdager at man kommer til kort med en snever behandlingsform og tilegner seg flere teknikker eller metoder. Dette er en nødvendig utvikling og en aksept for at man har behov for metodemangfold. Like nødvendig er det å ha en systematisk integrasjonsmodell for integrasjon både på teoretisk og praktisk-metodisk nivå.
Integrativ terapi ble grunnlagt ut fra integreringstanken. Siden 1960-tallet har man kontinuerlig arbeidet i rammen av en struktur for integrering av kunnskap og med utvikling av innhold og sammenheng i psykoterapi. Det unike med integrativ terapi har hittil vært at allerede i grunnutdanningen lærer terapeutene å forstå hvordan teoretiske og praktiske innfallsvinkler kan og må integreres.
I integrativ terapi sitt teorigrunnlag beskriver man målene slik:
Forståelse av seg selv i hele sin sammenheng- En differensiert og integrert personlighet
- En bekreftet meningsfull eksistens
- Engasjement til samhandling
Utvikling og justering av målene har kontinuerlig oppmerksomhet. Måtene man arbeider på i terapien varierer ut fra behovene og hva klienten foretrekker.
Viktige kjennetegn ved integrativ terapi:
- Integrativ terapi har et uttalt normativt mål om å legge til rette for det man i integrativ teori kaller ko-respondens-prosesser. Det vil si å skape situasjoner som, selv ved sterke motstridende interesser, gjør det mulig å komme til enighet i samhandling og kommunikasjon. Det kan også være at man er enig om hva man er uenig om, og at man samtidig opptrer med gjensidig respekt for den andres likeverdighet. Det motsatte av ko-respondens er store konflikter og i ytterste form krig og ødeleggelser av natur og medmenneskelighet.
- Klienten og terapeuten lager sammen mål og plan for terapien. Klienten er eksperten på sin egen livssituasjon. Terapeuten er en profesjonell fagperson som arbeider kunnskapsbasert etter best mulig praksis for å legge til rette for å få tilbake eller utvikle helse og dermed et godt levelig liv. Prinsippet om likeverd mellom mennesker er basis i alt arbeid i integrativ terapi.
- Integrativ terapi er støttende og utviklende i prosesser enten målet er å bli frisk, komme gjennom kriser, utvikle gode kompensasjoner eller personlig utvikling.
- Systematisk kartlegger terapeuten sammen med klienten ressurser, mangler og overbelastning i klientens sosiale, økonomiske og økologiske omgivelser. Vi ser på dette i et tidsperspektiv, vi er opptatt av den enkeltes personlige historie, nåtidssituasjon og framtidsutsikter. Alt dette virker inn på kropp, følelser og tanker som igjen påvirker identitet og selvfølelse og våre relasjoner til andre mennesker, dyr og natur.
- Arbeidet med å skape oversikt er ikke bare forberedelse til terapi, det er en del av terapien. Mange av de opplevelsene og oppdagelsene vi gjør i denne fasen virker terapeutisk i seg selv. Særlig fordi terapien gjennomgående hjelper klienten til å oppdage og gjenoppdage sine ressurser. Klienten får hjelp til en systematisk oversikt knyttet til fem hovedområder: egen kropp og helse, sosialt nettverk og familie, arbeid / utdanning / fritid, materielle forhold / økonomi / bosted og personlige verdier / holdninger. På alle disse livsområdene legger terapien til rette for å stimulere klientens ressurser som trengs for at klienten når sine mål med terapien.
- Samtalen og ordene er alltid med. Integrativ terapi har utviklet gode kunst og kreative bevegelsesteknikker som stimulerer ressurser, hjelper til å skaffe oversikt og hjelper klienten til å styrke og også utvikle nye sider av seg selv. I terapien arbeider man hele tiden med det man kaller bevegelsesprodusert informasjon. Gjennom kroppens bevegelser stimuleres følelser og hukommelser og tanker - på samme måte som tanker, følelser og hukommelser skaper spontane kroppslige bevegelser. Faglig undervisning om den aktuelle tilstand eller situasjon som klienten er i, er en viktig del av integrativ terapi. Det foregår i den hensikt å sette klienten bedre i stand til å ta valg som hjelper til å nå sine mål for terapien.
- I og mellom møtene mellom klient og terapeut trener klienten på ferdigheter som man kommer fram til for å oppnå sine mål. Arbeid med vilje og motivasjon er en viktig del av terapiforløpet. Endringer viser seg i handlinger. Endring i vante måter å tenke på er også endring i handlinger. De som er kjent med meta-kognitiv terapi vil også kjenne igjen elementer av dette i integrativ terapi.
Integrative terapeuter har en solid kunnskapsbasert utdanning, og de som er godkjent av Norsk Forening for Integrativ Terapi er kompetente til selvstendig praksis innen psykoterapi. Gjennom sitt medlemskap er de forpliktet til å forholde seg til norsk helselovgivning og til ikke å påta seg oppgaver som går utover eget kompetanseområde. Fordi integrativ terapi er tverrfaglig, vil det være forskjellig grunnutdanning hos de enkelte terapeuter. Derfor blir også totalkompetansen forskjellig. Det er den enkelte utøver sitt ansvar å gjøre det tydelig for sine klienter.
Det publikum skal være garantert i møtet med integrative terapeuter er at de har en solid akademisk utdanning (mastergrad eller tilsvarende lengde og spesialistnivå). De er godt trent i å bedømme eget kompetansenivå. Dette gjør at du kan møte integrative terapeuter i privat praksis, i psykisk helsevern i alle linjer, i pedagogisk virksomhet, innen HR, i pastoral virksomhet, i organisasjonsutvikling, ledertrening og i forebyggende helsearbeid.
Integrativ terapi går ut fra at vi mennesker er avhengig av hverandre, at vi er opptatt av å finne mening og forståelse i livene våre og i utgangspunktet er kreative, og at vi både har mulighet til og interesse av å skape et levelig liv for oss selv og andre. Det finnes mange former for psykoterapi, og psykoterapeuter har gjerne utdanning innen flere former. De fleste psykoterapeuter oppdager at man kommer til kort med en snever behandlingsform og tilegner seg flere teknikker eller metoder. Dette er en nødvendig utvikling og en aksept for at man har behov for metodemangfold. Like nødvendig er det å ha en systematisk integrasjonsmodell for integrasjon både på teoretisk og praktisk-metodisk nivå.
Integrativ terapi ble grunnlagt ut fra integreringstanken. Siden 1960-tallet har man kontinuerlig arbeidet i rammen av en struktur for integrering av kunnskap og med utvikling av innhold og sammenheng i psykoterapi. Det unike med integrativ terapi har hittil vært at allerede i grunnutdanningen lærer terapeutene å forstå hvordan teoretiske og praktiske innfallsvinkler kan og må integreres.
I integrativ terapi sitt teorigrunnlag beskriver man målene slik:
Forståelse av seg selv i hele sin sammenheng
Integrative terapeuter har en solid kunnskapsbasert utdanning, og de som er godkjent av Norsk Forening for Integrativ Terapi er kompetente til selvstendig praksis innen psykoterapi. Gjennom sitt medlemskap er de forpliktet til å forholde seg til norsk helselovgivning og til ikke å påta seg oppgaver som går utover eget kompetanseområde. Fordi integrativ terapi er tverrfaglig, vil det være forskjellig grunnutdanning hos de enkelte terapeuter. Derfor blir også totalkompetansen forskjellig. Det er den enkelte utøver sitt ansvar å gjøre det tydelig for sine klienter.
Det publikum skal være garantert i møtet med integrative terapeuter er at de har en solid akademisk utdanning (mastergrad eller tilsvarende lengde og spesialistnivå). De er godt trent i å bedømme eget kompetansenivå. Dette gjør at du kan møte integrative terapeuter i privat praksis, i psykisk helsevern i alle linjer, i pedagogisk virksomhet, innen HR, i pastoral virksomhet, i organisasjonsutvikling, ledertrening og i forebyggende helsearbeid.